TL;DR: Fra 1. januar 2024 må alle virksomheter som driver med utleie av arbeidskraft i Norge godkjennes av Arbeidstilsynet. Det er kun virksomheter som får en slik godkjenning som lovlig kan leie ut arbeidstakere. Selvstendig næringsdrivende tillates ikke å få en slik godkjenning. Dette har ført til konsekvenser for selvstendige IT-konsulenter som nå stenges ute fra store deler av markedet. Dette dokumentet er en "primer" som fokuserer på å tilgjengeliggjøre og forklare denne problematikken.
Målgruppen for denne teksten er selvstendige konsulenter, journalister, politikere og andre som ønsker å orientere seg om saken. Bidrag og korreksjoner er velkomne (se Contributing.md).
Fra og med 1. april 2023 trådte det i kraft et nytt regelverk i Norge som påvirker innleie fra bemanningsforetak. Dette regelverket var en del av en bredere innsats for å stramme inn bruken av midlertidige ansettelser og innleie fra bemanningsbyråer, med mål om å sikre bedre arbeidsvilkår for arbeidstakere og gjøre fast ansettelse til hovedregelen. Regelverket ble vedtatt gjennom proposisjon 131 til Stortinget.
Regelverket har både før og etter innføringen blitt kritisert for manglende konsekvensutredninger, mangel på tydelighet, misforståelser og negative konsekvenser for selvstendig næringsdrivende.
I følge Lovdata defineres innleie som følger:
Ved vurderingen av om en oppdragsavtale mellom to virksomheter innebærer innleie, skal det særlig legges vekt på om oppdragsgiver har ledelsen av arbeidet og ansvar for resultatet.
I tillegg har Arbeidstilsynet oppgitt disse kriteriene:
Dersom det er tvilsomt hvem som har ledelsen av arbeidet og ansvar for resultatet, taler følgende momenter for innleie, om:
- Det i hovedsak leveres arbeidskraft
- Arbeidet skjer i nær tilknytning til oppdragsgivers virksomhet
- Arbeidet dekker et vedvarende arbeidskraftbehov hos oppdragsgiver
- Arbeidet skjer innenfor oppdragsgivers kjerne- eller hovedaktivitet
Ved innleie er arbeidstakeren ansatt i en utleievirksomhet, mens selve arbeidet utføres under ledelse av innleievirksomheten Sammenlignet med vanlige arbeidsforhold innebærer innleie dermed et trepartsforhold:
graph LR
Innleier -->|Avtale om innleie| Utleier
Arbeidstaker -->|Arbeidsavtale| Utleier
Som hovedregel er det kun lovlig å leie inn arbeidstakere i disse tilfellene:
- For arbeid i stedet for en annen (vikariat)
- Avtale om innleie fra bemanningsforetak med bedriftens tillitsvalgte
- Midlertidig behov for spesialkompetanse innenfor rådgivnings- og konsulenttjenester
- Behov for helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenester
I alle tilfeller kan man uansett kun leie inn arbeidstakere fra enten et godkjent bemanningsforetak eller en produksjonsbedrift som oppfyller kravene.
Du kan lese mer om dette hos Arbeidstilsynet.
I følge DigDir's veileder for kjøp av konsulenttjenester:
En offentlig anskaffelse av en konsulenttjeneste er en tjenesteanskaffelse og følger reglene for denne type anskaffelser. Typiske kjennetegn for en konsulenttjeneste er at:
- Tjenesten i stor grad handler om personbaserte ytelser og avhenger av personers kunnskaper, erfaring og ferdigheter
- Kvaliteten på tjenesten avhenger både av enkeltpersoners kunnskap og kompetanse, men også av konsulentselskapets faglige metodikk og kvalitetssikringsrutiner
- Leveransen ofte forutsetter en viss grad av samhandling mellom leverandør og oppdragsgiver
I dette tilfelle foreligger det dermed også et trepartsforhold:
graph LR
Kunde -->|Avtale om bistand| Leverandør
Konsulent -->|Arbeidsavtale| Leverandør
For selvstendige konsulenter vil det dog ofte være et firepartsforhold:
graph LR
Kunde -->|Avtale om bistand| Leverandør
Underleverandør -->|Forpliktelseserklæring| Leverandør
Konsulent -->|Arbeidsavtale| Underleverandør
Her har ikke underleverandøren anledning til å levere direkte til kunden, men må i stedet levere sine tjenester gjennom en leverandør som har en direkte avtale med kunden.
I mange tilfeller vil leverandøren her være en konsulentmegler eller et konsulentfirma som har inngått rammeavtale (eller kvalifisert seg på en dynamisk innkjøpsordning) med en kunde.
Arbeidstilsynet skriver følgende på sin nettside:
Rådgivnings- eller konsulenttjenester som gjennomføres i tett samarbeid med oppdragsgiver (ledelse) og hvor resultatet ikke klart kan fastsettes på forhånd, vil som hovedregel være innleie.
Mens DFØ sier følgende i sine retningslinjer:
Konsulenttjenester kjøpes ofte for å dekke et kompetansebehov.
[...]
Et kompetansebehov kan også dekkes gjennom innleie av arbeidstakere, eksempelvis av vikartjenester. Både innleie av arbeidstakere og kjøp av konsulenttjenester omfattes av anskaffelsesregelverket.
DFØ trekker med andre ord et tydelig skille mellom innleie og kjøp av konsulenttjenester. DFØ og Arbeidstilsynet er med andre ord som uenige i hvorvidt kjøp av konsulenttjenester skal ansees som innleie eller ikke.
Dette er et nøkkelpoeng, for hvis kjøp av konsulenttjenester ikke anses som innleie, så har heller ikke virksomheter hjemmel for å ekskludere selvstendige leverandører fra konkurranser og anskaffelser.
Et bemanningsforetak er en virksomhet som har som formål å leie ut arbeidskraft til andre virksomheter som har et midlertidig behov for arbeidskraft. Arbeidstaker er ansatt hos bemanningsforetaket, men det er innleier som har det faglige ansvaret for arbeidet som de skal gjøre.
Du finner mer informasjon om bemanningsforetak hos Arbeidstilsynet.
En produksjonsbedrift er en virksomhet hvor egen produksjon av varer eller tjenester utgjør hoveddelen av virksomhetens aktiviteter. Eksempler på typiske produksjonsbedrifter er entreprenørfirma eller rørleggerbedrifter. Disse har ikke som formål å leie ut arbeidskraft som en fast del av sin næringsvirksomhet.
En produksjonsbedrift behøver ikke å være et godkjent bemanningsforetak for å leie ut arbeidstakere, men det er spesifikke krav som må være oppfylt:
- Produksjonsbedriftens daglige drift skal ikke være å leie ut arbeidskraft, slik det er i et bemanningsforetak. Dette betyr at:
- Utleien må gjelde de samme fagområdene som utgjør utleiers hovedvirksomhet. Hvis utleier kun driver med snekkerarbeid, så må utleien gjelde snekkerarbeid.
- Produksjonsbedriften ikke kan leie ut mer enn 50 prosent av sine fast ansatte. Dette inkluderer både produksjonsmedarbeidere og administrativt ansatte.
- Den utleide arbeidstakeren skal være fast ansatt hos produksjonsbedriften.
Du finner mer informasjon om produksjonsbedrifter hos Arbeidstilsynet.
På Wikipedia finner man følgende definisjon av en enterprise:
En entreprise er et bygge- eller anleggsoppdrag på fast eiendom etter byggherrens planer og prosjektering, med entreprenøren (som skal stå for oppføringen) og byggherren (på hvis eiendom og i hvis interesse byggingen skal skje) som parter.
En entreprenør vil kunne være både de store entreprenørfirmaer og en byggmester, murer, rørlegger, elektriker eller fagfolk innen andre tekniske fag. Større leverandører innen slike fag, kalles ofte tekniske entreprenører.
"Entreprise" er altså et begrep fra byggebransjen. I IT-bransjen brukes ikke dette begrepet. Det finnes heller ingen tydelig ekvivalent for enterpriser i IT-bransjen. Det nærmeste kan kanskje være en oppdragsavtale (SSA-O) med forhåndsavtalt fastpris.
Alle bemanningsforetak som driver med utleie av arbeidskraft i Norge, skal fra 1. januar 2024 søke om å bli godkjent av Arbeidstilsynet. Bare bemanningsforetak som har slik godkjenning, kan leie ut arbeidstakere lovlig.
Enkeltpersonforetak uten arbeidstakere og AS der eier er eneste ansatt, skal ikke søke om godkjenning som bemanningsforetak. Dette er på grunn av at kjøp av tjenester fra en virksomhet som består av kun én person ikke vil anses som innleie etter arbeidsmiljøloven.
Du kan finne en liste over godkjente bemanningsforetak hos Arbeidstilsynet.
Regelverket slik det foreligger i dag ansees som forvirrende for både leverandører av konsulenttjenester og kunder som kjøper konsulenttjenester.
I hovedsak tolkes regelverket på to ulike måter:
- Tolkning 1: Kjøp av konsulenttjenester er det samme som innleie og man må derfor følge regelverket som gjelder for innleie.
- Tolkning 2: Kjøp av konsulenttjenester er forskjellige fra innleie, og er ikke omfattet av regelverket for innleie.
Kunder som velger Tolkning 1 vil stille krav om at leverandører og underleverandører er et godkjent bemanningsforetak for å kunne inngå avtaler om kjøp av konsulenttjenester med denne kunden.
Eksempler på kjente virksomheter som pr. 15.03.2024 støtter seg på Tolkning 1 er:
- BRREG
- Aker Solutions
- Equinor
Leverandører som oppfyller kravene til godkjenning som bemanningsforetak, det vil si konsulentfirma eller tilsvarende med minimum 2-3 ansatte, er i all hovedsak ikke negativt berørt. Man derimot tenke seg at slike leverandører nå får mindre konkurranse fra selvstendige leverandører, og dermed kan kreve høyere timepriser for sine konsulenttjenester.
Selvstendige konsulenter blir nektet godkjenning som bemanningsforetak og blir dermed utestengt fra å kunne tilby sine tjenester til kunder som stiller en slik godkjenning som krav. I mange tilfeller vil dette føre til at selvstendig konsulenter må søke om fast ansettelse hos et konsulentfirma. I de fleste tilfeller vil dette medføre drastisk dårligere arbeidsvilkår for konsulenten. Dette er altså det stikk motsatte av hva det nye regelverket søker å oppnå.
Oppsummert så er konsekvenser for leverandører at:
- Konsulentfirmaer får mindre konkurranse og kan dermed ta høyere timepriser
- Konsulentfirmaer får bedre utvalg i arbeidsmarkedet og kan presse lønninger
- Overskuddet som følge av de to foregående punktene vil tilfalle eierinteresser i konsulentfirmaet
- Alle konsulenter vil få dårligere arbeidsvilkår, og selvstendige i særdeleshet
Eksempler på konsulentfirma som vil dra stor fordel av det nye regelverket:
- Sopra Steria (Frankrike)
- Capgemini (Frankrike)
- Bekk Consulting (Finland)
- Tietoevry (Finland)
- Experis (USA)
- CGI (Sverige/USA)
- Knowit (Sverige)
- Accenture (USA)
- Dfind (Frankrike)
- Netcompany (Danmark)
Kunder som kjøper konsulenttjenester vil kunne oppleve høyere timepriser på grunn av lavere konkurranse i markedet som følge av det nye regelverket. Det kan også potensielt føre til bedre tilgang på kandidater for fast ansettelse. Men det er kanskje mer nærliggende å tro at en selvstendig konsulent vil foretrekke ansettelse i et konsulentfirma da dette typisk gir bedre betingelser enn ansettelse hos kunde.
IT-konsulentbransjen handler om å tilby ekspertise og tjenester relatert til informasjonsteknologi til bedrifter og organisasjoner. Dette kan inkludere alt fra rådgivning om IT-strategi, systemutvikling og implementering av programvare, til vedlikehold og støtte. Bransjen preges av et bredt spekter av tjenester og løsninger, tilpasset de spesifikke behovene til hver enkelt klient.
TODO:
- SSA-R
- SSA-B
- SSA-O
- SSA-T
Problematikken rundt regelverket har blitt tatt opp av blant annet Venstre's næringspolitiske talsmann Alfred Bjørlo.
TODO:
- Spørsmål 1 til Tonje
- Spørsmål 2 til Tonje
- Konfrontasjon i spørretimen
Debatten har så langt vært preget av en mangel på innsikt i IT-konsulentbransjen fra Arbeids- og Inkluderingsministeren, noe som bidrar til å forsterke misforståelsene som allerede har oppstått.
Dette er en misforståelse som har blitt gjentatt en rekke ganger av Arbeids- og Inkluderingsdepartmentet. Den beror på en naiv oppfatning av hvordan samspillet fungerer mellom kunder og leverandører i IT-konsulentbransjen.
Først og fremst så er det slik at selvstendige konsulenter har liten eller ingen påvirkningskraft på hva slags avtaleformer offentlige kunder skal velge. Anskaffelser av IT-konsulenttjenester som det offentlige utlyser er i all hovedsak basert på bistandsavtalen (SSA-B), og den verken kan eller skal anvendes som en oppdragsavtale.
I korte trekk er følgende de mest vanlige måter å gjøre offentlige anskaffelser av IT-konsulenttjenester:
- Rammeavtaler
- Her stilles det vanligvis kvalifikasjonskrav som ekskluderer selvstendige leverandører fra å kvalifisere seg direkte. Her leverer man dermed gjennom konsulentmeglere eller konsulentfirma, men da som underleverandør.
- Den mest vanlige avtaleformen er SSA-R for selve rammeavtalen, og SSA-B for avrop/minikonkurranse. SSA-O eller SSA-T kan forekomme.
- Dynamiske innkjøpsavtaler
- Her kan selvstendige ofte kvalifisere seg direkte, men mange foretrekker likevel å levere sine tjenester gjennom en konsulentmegler.
- Den mest vanlige avtaleformen er SSA-B, men SSA-O eller SSA-T kan forekomme når kunden ønsker det
- Direkteanskaffelser
- Kun for anskaffelser under EØS-terskelverdi. Her er det mer vanlig med SSA-O, men tjenestene som ytes er ofte avgrenset i natur. Eksempler kan være gjennomføring av en konkret analyse, skrive en rapport, eller lignende.
Oppdragsavtaler (SSA-O eller tilsvarende) innebærer at kunden først spesifiserer hva som skal leveres, og leverandøren får et selvstendig ansvar for leveransen. Dette er en avtaleform som brukes unntaksvis i IT-bransjen. Det er to årsaker til dette:
- Oppdragsavtaler legger en stor byrde på kunden som må detaljspesifisere leveransen. Leverandøren vil søke å levere nøyaktig det som kunden har spesifisert. Feil i spesifikasjonen er kundens ansvar.
- Oppdragsavtaler legger opp til en utviklingsmetodikk som kalles for "fossefallsmetoden". Dette er en metodikk som har en svært høy risiko for å mislykkes. Dette har vært velkjent i bransjen i mange år.
Det er nå mest vanlig å anvende smidig utviklingsmetodikk da dette har vist seg å føre til langt mer treffsikkerhet på leveranser og vellykkede prosjekter. Det er dermed sjeldent attraktivt for verken kunder eller leverandører å inngå oppdragsavtaler, og derfor er det sjeldent man ser utlysninger med denne avtaleformen.
Dato | Overskrift/Tittel | Link |
---|---|---|
15. Mars 2024 | Reagerer på innleie-oppklaring: − På grensen til det komiske | Digi |
15. Mars 2024 | Full forvirring om nye innleieregler. Nå svarer Brenna | Digi |
11. Mars 2024 | Ulovlig å være enslig IT-konsulent | Computerworld |
5. Mars 2024 | – Jeg har fått næringsforbud | Finansavisen |
01. April 2023 | Nå blir det nye regler for innleie av arbeidskraft | Regjeringen.no |
20. Des. 2022 | Skjerpa reglar for innleige | Regjeringen.no |
17. Juni 2022 | Regjeringen foreslår å skjerpe reglene for innleie | Regjeringen.no |
17. Juni 2022 | Stortingsproposisjon 131 | Regjeringen.no |
Begrep | Forklaring |
---|---|
Innleie | Med utleie av arbeidstakere menes leie av arbeidstakere fra en arbeidsgiver (utleier) til en oppdragsgiver (innleier) der de innleide er underlagt oppdragsgivers ledelse. Les mer hos Lovdata. |
Utleie | Se innleie |
Bemanningsforetak | Et bemanningsforetak er en virksomhet som har som formål å leie ut arbeidskraft til andre virksomheter som har et midlertidig behov for arbeidskraft. Arbeidstaker er ansatt hos bemanningsforetaket, men det er innleier som har det faglige ansvaret for arbeidet som de skal gjøre. Les mer hos Arbeidstilsynet |
Produksjonsbedrift | En produksjonsbedrift er en virksomhet hvor egen produksjon av varer eller tjenester utgjør hoveddelen av virksomhetens aktiviteter. Eksempler på typiske produksjonsbedrifter er entreprenørfirma eller rørleggerbedrifter. Disse har ikke som formål å leie ut arbeidskraft som en fast del av sin næringsvirksomhet. Les mer hos Arbeidstilsynet. |
Konsulent | I standard kontoplan er en konsulent definert som «en ekstern (fysisk eller juridisk) person med spesialkompetanse som for en tidsavgrenset periode engasjeres av virksomheten for å utføre en konkret definert oppgave». Les mer hos DFØ. |
Konsulenttjenester | |
Kunde | En virksomhet eller privatperson som kjøper konsulenttjenester. Kan også bli omtalt som "oppdragsgiver" i mange sammenhenger, selv om avtalene som inngås ikke er oppdragsavtaler. |
Konsulentfirma | En virksomhet som ansetter konsulenter og selger konsulenttjenester til kunder. |
Selvstendig konsulent | En konsulent som eier og er eneste ansatt i sitt eget selskap. Selvstendige konsulenter samarbeider ofte med konsulentmeglere. |
Konsulentmegler | En virksomhet med likhetstrekk til konsulenthus, men som i stedet selger konsulenttjenester til kunder ved å kjøpe disse fra en underleverandør. |
Oppdrag | |
Oppdragsavtale | |
Bistandsavtale |